Sol og vann, hand i hand

BT-kommentator Hans Mjelva skriver i denne kronikken at solenergi truer kraftbransjen. Det er riktig, men kun de delene som er akterutseilt teknologisk og miljømessig. For det norske kraftsystemet er solenergi en god partner.

Bergens Tidende-kommentator Hans Mjelva skriver at solceller truer kraftindustrien. Det er riktig.

Men solcellene truer først og fremst kull- og gasskraft. Billig solenergi er i ferd med å spille de mest investeringskrevende og utslippstunge energiformene ut over sidelinjen. Det er gode nyheter for verdens samlede utslipp, og for forbrukere verden over som får billigere strøm.

Dreper kull og gass

De som er misfornøyde er kraftselskaper i land der alternativet til den billige solkraften er kull og gass.

Først får de en konkurrent som bruker en energikilde som er gratis: Vi kommer aldri til å lese om sol-kurser i finanspressen, i motsetning til kull, gass og olje. Solenergi har derfor en marginalkostnad på null. Det gjør at hver eneste kilowattime som solkraftverk produserer får avsetning i markedet, mens dyrere energiformer blir presset ut.

Dernest er denne konkurrenten uforutsigbar. Selv med gode værmeldinger er det vanskelig å forutse helt nøyaktig når solen vil skinne. Dermed kan stor energimengder plutselig entre markedet, og man får store tilbudsoverskudd, som presser prisene nedover. Faktisk kan prisene bli negative. Det gjør at kull- og gasskraftverkene ikke bare taper for solenergi på de kilowattimene de ikke får tilbudt markedet, de taper også penger på de kilowattimene de får solgt, fordi de selges til en lavere pris.

Legg til at solenergien kan bygges ut i liten skala, på hus- eller fabrikktak, på en kostnadseffektiv måte omtrent hvor som helst, og man forstår at de tradisjonelle kraftselskapene i USA og Australia og andre land med stort innslag av solkraft blir kritiske.

Venn med vann

Hva så med Norge? Er det grunn til å forvente at solkraft skal ende opp i fiendskap med vannkraften i Norge?

Kommentator Hans Mjelva skriver i BT 11. juli at norske kraftselskaper ikke kommer til å gå til krig mot sol fordi solkraft ikke er lønnsomt i Norge. Han lister opp lave subsidier, lav vannkraftkostnad og lite sol som grunner til at solkraft ikke egner seg i Norge.

På det siste tar han feil. Det ekstreme fallet på solcellepris de siste årene gjør at solceller kan lage energi kostnadseffektivt også på våre breddegrader. Jeg sjekket huset vi bodde i på Bønes på www.otovo.no og fant at jeg der, selv i skyggen av Løvstakken, kan produsere strøm for 93 øre per kilowattime. Det er lavere enn strømprisen de siste tolv månedene når man inkluderer nettleie og avgifter, som ifølge SSB var omlag 95 øre. Andre steder på Vestlandet kan solenergikostnadene være både høyere og lavere - det kommer an på solinnstråling og monteringskostnader - men det viser at lønnsomme solceller er et faktum også her.

Norske forbrukere kan selge solkraften de har til overs tilbake til strømselskapet sitt, og i motsetning til hva Mjelva skriver, få godt betalt for det! I dag tilbyr flere selskaper, blant annet Otovo, LOS, og Ustekveikja opptil én krone per kilowattime overskuddskraft.

Men på det første punktet, at norsk vannkraft ikke er truet av solenergi har Mjelva rett. Solcellenes styrker og svakheter passer norsk vannproduksjon og det norske kraftsystemet godt:

Prisdannelse: Vannkraften er ekstremt responsiv. Den kan skrus av og på temmelig raskt i forhold til et fossilt varmekrafverk. Dette gjør at vannkraft langt på vei er immun mot solcellenes innvirkning på prisdannelsen.

Uforutsigbarhet: Vannkraften er mulig å lagre over lang tid. Mens hjemmebatterier for øyeblikket er for dyre til å lønne seg i de fleste markeder, er vannkraften mulig å spare til neste døgn eller neste årstid. Det gjør at solenergi og vannkraft kan brukes om hverandre i samme kraftsystem.

Grønnhet: Både vann- og solkraften er grønne, så det blir ikke samme motsetningsforhold mellom gammel, skitten og ny, ren kraft som det har oppstått i USA, Tyskland og Australia. Smarthet: Det norske strømnettet er preget av konkurranse, fri prisdannelse og lave direkte subsidier. Det er i det store og hele effektivt. I tillegg er det i økende grad preget av smarthet i form av programvare som styrer etterspørsel og respons. Det gjør at nettet vårt vil tåle mer i fremtiden.

I sum betyr dette at Norges kraftmarked i dag i mange henseender er fremtidens kraftmarked for våre naboland i Europa. Et gryende samspill mellom vannkraft og solkraft bør by på muligheter for norske kraftaktører, også i utlandet.

Vi bør ta mål av oss å være eksportører av kompetanse på begge felt når Europa i økende grad skal bryne seg på konfliktene mellom solenergi og tradisjonell kraft innenfor rammene av et nullutslippssamfunn.


Interessert i å prøve ut fremtiden allerede i dag? Sjekk ut www.otovo.no og få deg solceller eller kortreist strøm fra fremtidens energiselskap


Denne kommentaren av Andreas E. Thorsheim ble opprinnelig publisert i Bergens Tidende i august 2017.