Nordmenn er som alle andre, og det er strømmen vår også

Norske kraftselskaper er blant de største leverandørene av opprinnelsesgarantert grønn strøm til markeder i Europa. Da henger det hverken på greip å kritisere systemet eller å påstå at det er grønn kraft igjen i norske stikkontakter. Eneste vei ut er å begynne å kjøpe grønn strøm også her hjemme.

EU har etablert et garantisystem for å sikre at selger og kjøper av grønn kraft kan kobles sammen. En opprinnelsesgaranti utstedes fra et kraftverk som et bevis på at fornybar strøm har blitt produsert. Kunder som kjøper strøm kan dermed dokumentere at de reserverer fornybar kraftproduksjon i markedet som tilsvarer sitt forbruk. Dette sørger for at etterspørselen for fornybar energi møtes med et tilbud av fornybar energi.

Norske forbrukere og bedrifter må få øynene opp for hva som faktisk skjer. Norge er en del av det fysiske europeiske strømnettet. Strømmen som produseres fra norske fosser går på tvers av landegrensene, og kraft fra kull-, gass- og atomkraftverk på kontinentet tilflyter vårt system.

Norge står i en europeisk særstilling når det gjelder produksjon av fornybar kraft. I 2016 produserte Norge fornybar energi som tilsvarer 146,5 TWh. Den fornybare kraften har stor verdi, og ikke uventet er derfor Norge den største leverandøren i det europeiske markedet for ren kraft. Norske kraftselskaper selger 70 prosent av sin fornybare energi til tyskere, nederlendere og italienere, som er opptatt av å bidra til en renere europeisk kraftmiks og betaler spesifikt for grønn kraft.

Da er det per definisjon ikke grønn kraft igjen til salgs her.

Det hjelper ikke at flere føler de får grønn kraft eller at enkelte aktører i det norske markedet og i norsk politikk er komfortable med å forbigå i stillhet at verdipapiret som norsk, grønn kraft representerer allerede er solgt til Tyskland.

Den nasjonale varedeklarasjonen viser at strømtilbudet tilgjengelig for norske forbrukere har en helt annen sammensetning enn den norske produksjonsmiksen fordi den tar hensyn til hvem som har kjøpt og solgt grønn kraft i Europa. Da må mellomregningen mellom det vi nordmenn har solgt - 70 prosent av produksjonen - gjøres opp med atom- og fossilkraft fra nabolandene. I 2016 i Norge var det kun kjøpt opprinnelsesgarantier for 16 prosent av det nasjonale kraftforbruket.

Dermed var ifølge NVE kraften i norske stikkontakter i fjor sammensatt av 64 prosent fossil varmekraft, 21 prosent atomkraft og 14 prosent fornybar.

Dette er det gjeldende systemet i Europa så norske bedrifter og forbrukere må være oppmerksomme på at kraften dermed ikke kommer utslippsfri inn i stikkontakten av seg selv. Markedet for grønn kraft gjennom opprinnelsesgarantier et reelt marked som i dag skaper årlige verdier for om lag 500 millioner kroner for kraftnæringen i Norge. Over tid vil verdiskapningen kunne være betydelig høyere ved en mer offensiv og kommersiell tilnærming. I dagens marked er eksempelvis prisen for vindkraft i Nederland verdsatt av hollandske forbrukere og bedrifter til om lag 10 ganger prisen for norsk vannkraft. Derfor er det realistisk å skape årlige merverdier for norsk kraftnæring og dets eiere på nærmere 5 milliarder kroner; om Norge velger å bruke ordningen på en positiv måte.

Siden nordmenn deler ett strømnett med Europa er vi akkurat som andre europeere når vi skal kjøpe strøm. Vi har et reelt valg, og det bør brukes. Om vi ønsker å bruke strøm fra fornybare energikilder må vi enten sørge for egen kraftproduksjon og forbruk med vindmøller, småkraft og solcellepaneler på takene våre, eller så må vi i økende grad dokumentere, akkurat som de miljøbevisste europeerne, at kraften vi bruker er ren og norsk.

Opprinnelsesgarantier er viktig for klimabevisste forbrukere, og for bedrifter som er opptatt av å bruke utslippsfri strøm fordi deres kunder krever et minimalt miljøavtrykk fra produkter. Det gir strømkunder anledning til å aktivt påvirke utviklingen av en økt andel fornybar strømproduksjon. Hvorfor skulle norsk næringsliv og industri ta en helt annen kurs enn trendsettere som Unilever, IKEA, H&M, Google, Apple og andre ledende globale selskaper som har valgt å ta energiadferd inn som en sentral strategi for bærekraft?

Teknologiselskaper kjøper seg direkte inn i fornybarprosjekter slik Google har gjort med vindmøller i Norge, og man ser at miljøbevisste forbruker-merkevarer som Norrøna og Patagonia kjøper kraft fra fornybare energikilder til sin produksjon ved å garantere at deres kraftinnkjøp er grønt og lokalt.

I industrien gjør Norsk Hydro det enkelt: De hverken selger eller kjøper opprinnelsesgarantier, men sørger for å være fysisk selvforsynt med kraft fra fornybare energikilder. I forbrukermarkedet kjøper selskaper som Lyse og Ishavskraft opprinnelsesgarantier nok til å dekke alt forbruket til sine kunder for å garantere at strømmen de mottar er 100 prosent fornybar, og er det merproduksjon utover det, så selges det ut. Kraftselskapet Otovo kjøper solenergi fra forbrukere med overskuddskraft, og selger det til de som vil ha lokalprodusert kraft, i tillegg til å supplere med opprinnelsesgarantier fra lokale vannkraftverk når solen ikke skinner. Begge tilnærminger er rettferdige og gjennomsiktige.

Opprinnelsesgarantier er til for å gi forbrukere og bedrifter en reell valgmulighet. Dette gjelder like mye om man velger å kjøpe strøm fra det europeiske strømnettet, eller direkte fra nye vann-, vind- eller solkraftverk. Alle valg skal selvfølgelig dokumenteres. Da bruker man opprinnelsesgarantier i Europa, og også i Norge.
Dersom Norge skal bygge et mer bærekraftig og karbon-uavhengig næringsliv, kreves det mer nytenkning og alle virkemidler må tas i bruk - også dokumentasjon av at kraften som brukes i produksjon og forbruk i Norge faktisk fortsatt er grønn.

Hvis du vil ha garantert grønn og garantert lokal kraft i stikkontakten - bytt strømselskap til Otovo her

Andreas Thorsheim er administrerende direktør i solenergiselskapet Otovo og Tom Lindberg er daglig leder i ECOHZ.


Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 14. juli 2017.

Er du interessert i temaet, og har abonnement på Dagens Næringsliv, kan du lese mer om temaet i denne nyhetssaken om opprinnelsesgarantier og denne kommentaren fra Kjetil Alstadheim.