Lønnsomhet og tilbakebetalingstid for solceller

Er det én ting som kommer igjen ofte når det snakkes om solceller, så er det hva lønnsomheten er. Her kommer svaret.

Noen ser på solceller som en teknisk oppgradering av huset, andre som et bidrag til en grønnere fremtid og atter andre som et bidrag til å redusere eller stabilisere strømregningen.

Uansett hvilken grunn du har til å vurdere solceller, så er økonomi en faktor. Alle liker en hyggelig besparelse og kunnskap om kostnadene er ofte nødvendig for å være sikker på beslutningen.

Her kommer de viktigste tingene man må huske på når man skal regne på lønnsomhet i solceller.

Investeringen

Det første og enkleste er å regne på hva solcellene vil koste. Det finner du på otovo.no eller på solkart.no eller fra et tilbud fra din lokale elektriker. Sjekk alltid flere tilbud for å finne den beste prisen.

Normalt koster et anlegg mellom 50.000 kroner og 150.000 kroner. La oss ta som utgangspunkt et 16 panelers anlegg på et tak Otovo allerede har installert solceller. På otovo.no er dette priset til 78.571 kroner i investering.

Det billigste er alltid å betale kontant, så la oss ta det som utgangspunkt.

Solceller berettiger støtte fra Enova, og for dette anlegget oppgir otovo.no at støttebeløpet er 15.300 kroner, slik at min netto investering blir på 63.271 kroner.

Det er minussiden av regnestykket.

Så til hva man kan tjene på dette - plussiden.

Gevinsten

Plussiden består av verdien på strømmen man sparer.

Det siste året har strømprisene vært på 91,8 øre i snitt, fordelt på 31,6 øre i strømpris, 27,2 øre i nettleie og 33 øre i forbruksavgift og moms.

Denne strømprisen skal ganges med mengden strøm anlegget lager, som for dette anlegget er 4.000 kilowattimer.

4.000 kWh x 0,918 kr/kWh = 3672 kr

Mange gjør da en stor forenkling, og deler investeringskostnaden på 63.271 kroner på 3.672 kroner og kommer frem til at anlegget betaler seg tilbake på 17 år. Antar man at anlegget lever i 30 år, vil man da ha "gratis" strøm i 13 år. Det er ikke dårlig.

Økte strømpriser

Denne enkle regnemetoden tar ikke med seg at strømprisene inkludert spot, nettleie og avgifter vil stige i løpet av anleggets lange levetid, som fort kan være 30-40 år. Tenk for eksempel tilbake for 30 år siden - til 1987 - da kostet et Donald-blad 7 kroner og strømprisen var en femtedel av det den er nå.

LES MER: Hva vil skje med strømprisen fremover

Statnett forutsetter i sin nettuviklingsplan at strømprisene vil stige med 4 prosent per år frem mot 2030, mens Olje og Energidepartementet i sin rapport om fremtidens strømnett forutsetter at nettleien vil stige med 4 prosent årlig de neste ti årene. Historisk har avgiftene på elektrisitet steget med 5 prosent per år.

Strømprisen vil slik regnet øke med 4,4 prosent per år.

Legger man til grunn at denne utviklingen varer i 30 år, vil en vanlig strømregning for 20.000 kilowattimer gå fra 18.360 kroner i året til 66.329 kroner per år.

Forutsetter man en lineær utvikling til dette nivået, vil gjennomsnittstrømregningen være på 42.515 kroner.

Av en slik strømregning på 20.000 kWh vil man spare en femtedel (4.000 kWh / 20.000 kWh), og besparelsen er dermed 8.500 kroner i året.

Tilbakebetalingstiden er da vesentlig kortere:

66.271 kr / 8.500 kr/år = 7,8 år

Og man får da 4.000 kilowattimer med “gratis” strøm i over 22 år!

Inflasjonsjustering

Denne enkle metoden er den vi ser hyppigst blant vanlige folk som spør oss om lønnsomheten på solceller, og det er derfor vi benyttet den.

Mer avanserte brukere vil legge inn tidsverdien av penger og finansieringskostnader, som vil trekke opp igjen tilbakebetalingstiden. Trekker man fra inflasjon på 2,5% fra den spesifikke prisveksten på elektrisitet i regnestykket over, blir tilbakebetalingstiden på 13,1 år, fortsatt godt innenfor garanti- og levetiden på panelene.

Hvis dette høres interessant ut, sjekk ditt tak og bestill solceller på otovo.no


Tilpasning og forbedring

Vi håper dette var til hjelp. De fleste husholdninger på Sør- og Østlandet vil få omtrent like gunstige tall som dette, med tilbakebetalingstid på 10-15 år, og dermed høy lønnsomhet.

Regnestykket er følsomt for hvor mye strøm anlegget produserer, så hvis huset ditt ligger på et skyggefullt sted eller i en landsdel med lite solinnstråling er det ikke så mye å få gjort med dette...

Hvis du mener du har et egnet tak på et egnet sted, og likevel ikke får like gode tall for ditt anlegg, er et godt tips at du dimensjonerer ned anlegget: Mindre anlegg får mer Enova-støtte per kWh enn store, så dersom anlegget ditt er på over 30 paneler vil det gjøre tilbakebetalingstiden høy. Det er også enkelte sprang i kostnadene som kommer rundt 20 paneler. De mest lønnsomme anleggene er normalt på 12-20 paneler.

Det kan også være verdt å legge inn telefonnummeret sitt på Otovo.no slik at man kan snakke med en av våre teknikere om man kan få mer ut av den lokale solinnstrålingen ved å benytte et annet tak på tomten med en mer optimal takvinkel.


Vedlikehold og utstyrsslitasje

Noe av det beste med solceller er at de hverken skal ha drivstoff eller har bevegelige deler - noe som reduserer vedlikeholdskostnadene til veldig nær null.

Kostnader med ordinært vedlikehold er neglisjerbart.

Det meste av utstyret har også svært gode garantiordninger. Paneler fra nesten alle leverandører har 20-30 års garantert ytelse, og vekselretteren (ofte kalt inverteren) vil ha 8-12 års garanti, avhengig av hvilken produsent som blir benyttet. Begge disse to viktige delene av anlegget kan man jo selvsagt håpe av varer mye, mye lengre.

Hvis man skal være forsiktig med lønnsomhetsregnestykket sitt, kan man legge inn kostnader med et inverterbytte to ganger i løpet av panelenes levetid. Legger man til grunn en kostnad på 6000 kroner (4000 kroner pluss montering) hver gang og diskonterer ned med samme inflasjon som over, utgjør det 8.345 kroner som må trekkes fra besparelsen eller legges til investeringen for å være sikker.

Andre temaer for viderekomne

De som vil lage mer avanserte modeller bør justere for følgende:

Scenarier: Man bør teste regnestykket sitt for sensitivitet for ulike scenarier. I Statnetts nettuviklingsplan ligger strømprisveksten i et intervall fra 0,9% per år til 7,4% per år. Nettleien har også et intervall på 2,7-7,2% årlig vekst, og man kan ta lavere eller høyere vekstforutsetninger enn historisk utvikling for avgiftene.

Sommer/vinter: I regnestykkene over har vi ikke justert for at strømpisene varierer gjennom året. En nitidig utregning bør også ta med seg dette, selv om NVE tror at sommer- og vinterpriser blir likere fremover, ettersom Norge får et strømmarked som er mer koblet sammen med resten av Europa.

Tempo i prisutviklingen: I eksempelet over har vi forutsatt lineær vekst i strømprisen som ender opp som 4,4 prosent årlig vekst. Skal det være realistisk betyr det at veksten i prosent er litt kraftigere i starten og svakere mot slutten av tredverårsperioden man er på. Vi tror dette er rimelig tatt i betraktning at det ligger 140 milliarder i nettinvesteringer foran oss de neste ti årene. Hvis man legger til grunn en mer konveks prisutvikling, vil tilbakebetalingstiden være lengre.

Høye nettleier i enkelte landsdeler: Regnestykket over tar ikke inn i seg at nettleien er ulik fra nettselskap til nettselskap. I enkelte landsdeler, som Sogn og Fjordane, kan nettkostnadene være det dobbelte av i Oslo-området.

Se hele kartet på NVEs nettsider

Utformingen av nettleien: Skal man være presis må man også ta med seg hvor mye av nettleien man kan spare. I dag er mesteparten av nettleien volumbasert, det vil si at jo mindre strøm du bruker, jo mer nettleie sparer du. Det er gunstig for de som gjør enøktiltak og får solceller på taket. I fremtiden vil antakelig nettleien inneholde et effektledd, som gjør at man ikke bare får regning basert på hvor mye strøm man bruker, men for hvor stor effekt man har samtidig.

Dette tilsier at man kanskje bør investere i batterier sammen med solcellene. LES MER: Miniguide for batterilønnsomhet.

Eksport/import-faktor: I regnestykket over har vi forutsatt at all solenergien du produserer går til erstatning av forbruk du ellers ville kjøpt fra strømnettet. Dette er en god forutsetning for mindre anlegg, som selv om sommeren lager mindre strøm enn husholdningen bruker, men blir litt unøyaktig på store anlegg. For strøm man ikke bruker selv, får man betalt gjeldende plusskunde-vilkår fra den strømleverandøren man bruker. En presis utregning tar høyde for at 10-20 prosent av strømproduksjonen for et stort anlegg selges tilbake til nettet til en annen pris enn den man betaler som forbruker. I dag får man 100 øre per kilowattime eksportert strøm fra Otovo Nabostrøm, LOS, Stange Energi og Fredrikstad Energisalg m.fl. - så markedsprisen for eksportert strøm er faktisk høyere enn verdien på strøm du bruker! Dette trekker i retning av at store anlegg vil ha bedre lønnsomhet, men vær forsiktig: Disse vilkårene er markedsbaserte og kan endre seg.

Hvis du er interessert i den beste plusskundeavtalen på markedet: Sjekk ut nabostrøm.no.