En unik posisjon for solkraft

Norge er unikt posisjonert for å gå glipp av den viktigste endringen i fremtidens energimarkeder: Solen.

Dette tiåret blir solenergiens tiår. I likhet med det foregående, som har gitt oss et prisfall på 80 prosent på solpaneler. Og i likhet med tiåret før det igjen, som begynte med en promille av den mengden solceller vi har i dag.

Innen 2040 anslår Bloomberg New Energy Finance at solenergi-utbygging vil tiltrekke seg 3.400 milliarder dollar — fire oljefond. Det er mer enn alle investeringer i oljeleting, oljeproduksjon og atomkraft tilammen i samme periode.

Og Norge? Vi er unikt posisjonert for å glipp av festen.

Billig alternativ

Våre bratte fjell og jevne nedbør er velsigner landet med billig vannkraft. Så billig er den faktisk, at den ennå en stund kan konkurrere med solenergi på pris.

Uten subsidier har prisen på en kilowattime solenergi falt til 25 øre i Midtøsten, og til 30 øre i California, Mexico og Marokko. Disse ”norske” kraftprisen kryper nordover etter hvert som prisfallet på solceller gjør solkraft billig på stadig mer undersolte steder. Med et dagens prisutvikling på solenergi er det ikke før på 2030-tallet at Norge vil møte slike kraftpriser fra sol i hjemmemarkedet.

Usynlig ulempe

Med vår billige vannkraft oppe i magasinene i fjellet, er vi også unikt posisjonert for å overvurdere sentralt produsert kraft. Nettopp den topografien som gjør kraften billig på fjellet gjør den dyr å flytte til der folk bor. Det må kraftgater og trafostasjoner til før vannkraften er i stikkontakten.

Deri ligger fordelen til solenergien — at den produseres der den brukes. Den fordelen synes foreløpig i liten grad her hjemme: Den fortsatt nokså billige vannkraften dekker over våre dyre og økende priser på transport av strøm i nettet. Faktisk er det allerede slik at når man legger nettleie og avgifter til vannkraftprisen, så begynner solenergi å være billigere på mange solrike adresser i Norge!

Utålmodige eiere

Men det er ingen grunn til å tro at noen av de eksisterende aktørene i kraftbransjen griper denne muligheten. Kraftselskapene har en unik type eiere: De krever store og stabile utbytter og har liten tålmodighet. De er kort og godt den verste eiertypen man kan ha. De er kommunene.

Kraftselskapene har på sin side ikke tro på at kraftprisene vil øke, men de har høye avkastningskrav. Dermed har norske energiaktører en helt umulig cocktail av forventninger: De får lite penger å investere, investeringene må betale seg tilbake veldig fort, men de har lite tro på at verdien på produktet deres (strøm) vil øke.

Det er en miks som er unikt lite egnet for å investere i utrulling av en ny teknologi

Kan gjenta

Faktisk er denne muligheten til å miste en sjanse så stor at vi ikke har sett maken siden vi droppet å melde oss på i kampen om utvikle fremtidens it-selskaper.

Effekten av den missen er merkbar: Svenskene har skapt et halvt dusin it-selskaper verdt over en milliard dollar de siste femten årene. I Norge er tallet null. Følgelig kommer nesten alle nye arbeidsplasser fra gamle bedrifter; vi har et næringsliv som eldes like fort som befolkningen.

Men så…

Det er nesten så man kunne vært litt negativ.

Men det syns jeg ikke vi skal være. For selv om vi har noen egenskaper som kanskje gjør at solenergi ikke fremstår som en åpenbar mulighet for oss, har vi også noen fortrinn som gjør at vi kan bli en sol-fornybarnasjon:

  • Vi har over 1.000 arbeidsplasser knyttet til solenergi i Norge — de fleste av dem tunge fagstillinger innen forskning og materialteknologi. Det er et godt fundament.

  • Vi har investorerfaringer fra to tiår med (til dels feilslåtte) investeringer i sol, og derfor et privat investornettverk med stor kunnskap. Denne kunnskapen finnes foreløpig for det meste oppstrøms, men kan antakelig også benyttes nærmere forbrukerne.

  • Vi har et deregulert og velfungerende kraftmarked som gjør det lett for nye strømaktører, som mitt eget Otovo.no eller f.eks Førde-baserte Tibber, å utfordre de etablerte aktørene med nye forretningsmodeller og ny teknologi.

  • Vi har regulerbar kraft, som gjør at vi kan holde igjen vannkraftproduksjonen når vinden blåser og solen skinner, og dermed sørge for at prisene på kraft forblir på bærekraftig nivå gjennom døgnet. Dette er en stor fordel sammenlignet med land som baserer seg på gass eller kull og der tilbudssiden sliter med å respondere på sol- og vindkraft på uforutsigbare tider på døgnet.

Så ja, vi har noen unike muligheter til ikke å se det alle andre ser. Men vi har også en mulighet til å slå dem, om vi bare ser for oss at det er mulig.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Aftenposten 5. august 2016.

Sjekk ut om ditt tak er egnet for å produsere solstrøm. Sjekk ut www.otovo.no

Otovo-animasjon