Hva vil skje med strømprisen fremover?

Prisen du betaler for strøm i huset ditt består av nettleie, avgifter og strømpris. Hver av disse utvikler seg forskjellig, men i sum er det grunn til å tro at prisen du betaler for å lade elbilen eller sette på vannkokeren blir høyere i fremtiden enn nå.

Hvorfor skal solstrømkunder bry seg om prisen på annen strøm?

Når du har solpaneler på taket, produserer de strøm til null kostnad. Jo mer solen skinner, jo mer gratis strøm får du. Og jo mer gratis strøm du får, jo mer strøm sparer du fra strømnettet.

Som solstrømprodusent er det interessant å følge med på strømprisen — for jo høyere den er, jo bedre er regnestykket ditt, for verdien på strømmen du sparer ved å produsere selv er høyere.

I denne bloggposten skal vi forklare hvordan strømmarkedet virker for forbrukere, og hva du bør vite om utviklingen om strømprisene fremover. Vi tar for oss de tre forskjellige delene av strømprisene: Strøm i spotmarkedet, nettleie og avgifter.

Strøm i spotmarkedet

Strømprisen i spotmarkedet, som bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen NordPool, er veldig vanskelig å spå. Hadde vi visst sikkert hvor den var på vei, hadde vi sikkert blitt spekulanter på kraftbørsen heller enn å starte solstrøm-selskap!

De siste vintrene har strømprisen vært lav, med milde vintre og mye vann i fjellet. Vinteren 2015/2016 steg strømprisene litt fra vinteren før. Høsten 2016 har det vært tørt, og det tegner til å bli en kald vinter. Prisene er derfor i ferd med å bevege seg oppover inn mot vinteren 2016/17.

Prisen på strøm påvirkes av etterspørselen etter strøm — altså hvor mye strøm vi trenger. Litt enkelt sagt betyr en kald vinter høyere strømpris. Etterspørselen øker også ved at vi bruker mer strøm til elbiler og at oljeplattformene i Nordsjøen nå får innlagt elektrisitet fra land. Dette bidrar til høyere priser på strøm.

Prisen på strøm påvirkes også av tilbudet av strøm — altså hvor mye strøm som lages eller kan lages. I Norge kommer mye av strømmen fra vannkraftverk, så jo mer vann det er i vannmagasinene, jo lavere blir strømprisen. En regntung sommer betyr billig strøm, mens tørre perioder betyr dyrere strøm. Hvis atomkraftverk eller kullkraftverk i landene vi handler strøm med avvikles, betyr det mindre strøm på markedet, som gjør norsk vannkraft dyrere.

Statnett-graf

Statnett 2015: Anslag på hvordan strømprisen vil utvikle seg de neste 15 årene

Statnett spådde i sin nettutviklingsplan fra 2015 at det mest sannsynlige er at strøm koster 38 øre kilowattimen i 2020, og 59 øre kilowattimen i 2030. Les mer her.

Nettleie

Nettleie er en pris du betaler for å transportere strømmen fra demninger og kraftstasjoner i fjellet gjennom store kraftgater og master, til kabler i gaten der du bor og inn i huset ditt. Denne prisen består av en fast del, som du må betale til nettselskapet ditt enten du bruker mye eller lite strøm, og en bevegelig del som varierer med hvor mye strøm du bruker. Nettleien er dyr i Norge, fordi vi bor langt fra hverandre, langt fra der strømmen produseres, og kraftkablene skal trekkes over fjell og fjorder.

Når vi blir flere innbyggere i Norge og får elbiler i stedet for bensinbiler må vi ha mer nettkapasitet for å transportere all strømmen. Bare i Oslo må Statnett investere 25.000 kroner per innbygger for å bygge mer nett frem mot 2030. Regningen skal tas av norske forbrukere gjennom økt nettleie.

Det norske strømnettet har også et oppussingsbehov i milliardklassen de neste årene. Som du ser av grafen fra Statnett her, har vi i Norge lenge gjort få og små investeringer i strømnettet. Det gjør at nettet vårt er enda skralere enn veistandarden. Nå skal disse investeringene tidobles fra snittet på 1990- og 2000-tallet. Frem mot 2025 skal det investeres 120–140 milliarder i nettet. Regningen skal tas av norske forbrukere gjennom økt nettleie.

Investering i nett

Kilde: Statnett

Det skal også bygges store kabler til England, Danmark og Tyskland for at norsk strøm skal kunne eksporteres dit. Dette koster mange milliarder, og også her skal regningen skal tas av norske forbrukere gjennom økt nettleie.

Mellomlandskabler

Mellomlandskabler til/fra Norge, eksisterende og under bygging. Kilde: Statnett

I tillegg skal det bygges store kabler mellom kraftregionene i Norge, slik at strømmen kan flyte bedre mellom Trøndelag og Vestlandet og Østlandet. Regningen skal tas av norske forbrukere gjennom økt nettleie.

Vil du lese mer om dette, sjekk ut Statnetts nettutviklingsplan.

Avgifter

Strøm og nettleie er vanlige varer, som er pålagt moms på 25 prosent. Det er vanskelig å vite hvordan momsen utvikler seg, og moms-satsen har økt fra 23 til 25 prosent de siste 15 årene.

Vi tror på noenlunde uendret momssats. Men det er verdt å merke seg at beløpet man betaler i moms på strømmen selvsagt øker når strøm- og nettprisen som danner momsgrunnlaget øker.

Strøm pålegges også en annen avgift, el-avgiften. Denne avgiften er på hele 16 øre per kilowattime, og har økt med 60 prosent de siste ti årene (se grafen under).

(I statsbudsjettet som ble lagt frem i begynnelsen av oktober 2016 er elavgiften foreslått økt til 16,32 øre, og kan bli høyere enn dette når budsjettet skal forhandles over og vedtas.)

Du kan regne med at denne avgiften vil øke i årene fremover.

Elavgift

Elavgift i Norge 2006–2016, øre per kilowattime

Det er også risiko for at det innføres nye avgifter på kraft.

Hvor mye vil strøm koste om ti år?

Det er vanskelig å spå. Men det norske strømmarkedet skal gjennom større endringer de neste ti årene enn noensinne tidligere. I 2025 kommer det til å gå store kabler fra Norge og til Europa, gamle miljøfiendtlige kraftstasjoner kommer til å være borte, strømnettet vil være oppgradert for hundrevis av milliarder og avgiftene kommer til å være høyere for å betale for utbygging av mer miljøvennlig kraft.

Din husholdning velger selv hvordan dere forholder dere til disse endringene. Vi anbefaler at dere tenker på energieffektiviserende tiltak i huset, som bedre isolasjon og moderne vinduer — så dere ikke lekker strøm uten grunn.

I tillegg tror vi at solpaneler på taket kan bidra med å sikre familien din faste lave priser på deler av strømforbruket. På et typisk norsk hus kan solpanelene dekke en tredjedel av forbruket gjennom et år. Så når du får solpaneler fra Otovo på taket og tegner abonnement med en fast, lav månedlig pris for solstrømmen, så blir det som å binde renten på en del av boliglånet. En god sikring for fremtiden!


For den som lurer på hvor mye solenergi de kan lage med solceller på taket, kan dere sjekke ut www.otovo.no, der vår programvare regner ut kraftproduksjon og pris for ditt tak. Prøv det nå!